Reis te Haelvete
Bodvin din hedning…! ditt knaustfylte utland og forbannede havsvelg umedgjoerlige landvetter og vindstormens vaerfang Aldeles for ofte var du hungerens kirkeboenn og fiskerens undergang For mange er gangen romantikken ditt navn i hoeyakt, lovord og forsvar tatt La naa en ung nordlandsmann usminket tale Din bykultur og samfunn en jaevla skandale Betuktet i Roenvika´s gater og smug Konfirmert og selverklaert idioti ungdommens renkespill oss flittig forgikk frafallt fra voksne forsmaadte rekker Vi, den rotloese generasjons framferd i livet Blindveier foerer mot kvasse stup disiplinloes, legemlig forraatnelse de beste av oss faller i fristelse djerve gutters indre kamp i alko-fan og rusmisbruk Farvel, reis vel min venn En uoppfylt livsgnist doer hen Et liv forgaatt, snart glemt Jeg spoer mine saar ogsaa de levende lider Helvete vaaker oss alle I bunnen av flasken ligger doeden Lusker og lurer Og venter…. paa flere av oss Byssan lull mitt lille liv Reis te helvete!
Submitted by Nargaroth — Aug 14, 2026
Ufortjente kjoedelige besvergelser de fossende elskovsritt nattens maaneskinn En blekfattig morgensoenn tynn og forsloeret Lidenskapens avsats ned hjertets oenskebroenn Kjoedets bloedende groedeskudd ungdommens helvetessvoepe foer aargangen aapnes Sortoeyd og blind slepes skoloese skritt over kanten Teatralskt hovmod drakampens styggedom paakjenner livets avgrunn nedbundet og kneblet stemningens grusomme vanhyre Min vandring mot Moerket! Midnattsolens skyggekast brakklegger en buet livslinje Et udoedelig oenske under nordnorsk himmelild Uoppfyllt… omfavner meg begraatt og utslitt med tomme armer elsker meg hardere og hoeyere enn noen moey…. Lysthusets piskeslag Kremmeraandens bitre nag Forfoereren forkastet ogsaa meg vakrere og styggere en noen noenting noen plass noengang…
Submitted by Nargaroth — Aug 14, 2026
Erkjennelsens vaadeskudd naadeskudd i skumret blikkfang Bekpustet, kvalm og oedelagt karra og kavat veitrett og avblomstret av soedmefylte godnattkyss i midnattstimen Doedsstillhet og selvmordstund de verste av venninner Nattsangen Toner som brister i kulden Svartmetall og livsforakt fortsatt banker det vanskjoette hjerte og ulvetimen fraatser i kroppen Kjaerlighet og doed slukk et lys i meg ogsaa dere mine kjaere Foer jeg forsaker foer jeg gaar over foer jeg gaar under Moerk og jaevlig er velfarskaalen Den siste sang Toem hausen for innhold Moet meg halvveis til ruin Knull og kast vekk dydens horer Besvangret med mitt indre helvete Utloesning og endelikt Jeg snur kniven og pisken …Mot meg selv
Submitted by Nargaroth — Aug 14, 2026
I Reisen tilbake… Den haarde og frie himmelbue de rene oeynes gyldne vaarbrus skuer hen over fraadende havsvaelg mot aftenroedens forjettede land II Sydvestavind i voksende saar den oede oey hvor man forsvaerger sin ungdom de vakreste forlis der ditt raate forgaar et avskavet, tveboet legeme forlater forpinte og forbannede kledebon III Uforloest og forskyldet til livs den sakrale krig og kjoettets trone de hvitstenkte sider i blodets bok Hvis du ikke finner meg Har jeg reist hjem med nordenvinden IV Et spoekelse for de levende doede den grusomme og salige stund de smertefulle og ufoedte dyder Naar man i doedssprang omstyrter sin aand og fortaeres av sin indre fordervende flamme V Veien over Den fattige mann og den lystige kropp de nakne stier over ensomme hoeyderekker her mannen doer og barnet foedes svoept i fagergrens aske og fugleveiens gloedende ild
Submitted by Nargaroth — Aug 14, 2026
Erkjennelsens hjertebarn… foelg min vise til ende En hoeysang til livet og den gode doed Hoeyreist baer din boer og vil du som jeg Gaa over Bodvin du knuste mine hjerter Veiet og proevet mot stunden Det gaar mot min eftermiddag aftenroedmens rene leie Et arr og en rune, minnets nattevakt Da og gamle skygger fra liksvoep bevokter min synkende skatt… Det knirker og knaker i laaser og doerer og tilfeldigheter smigrer med glatte tunger forover og bakover, hister og pister uvisshetens tomrom og den salige time jeg mistror dere, jeg hater dere alle Soenderrevnet og kvass av torner men forgjeves speidet jeg efter en rose… Vakrest er ungdommens gloed Tindrende blekt kjoett og blod Levnetsloepets gryende vaarstund og Novemberblaae vaate oyne Slik fagerhjulet bestiger borgen ren og rank, skinnende og klar Slik vil ogsaa jeg gaa over Du gloedende ild over evige skoddekledde menneskehav hvem var det jeg soekte i natten, om ikke deg? Min morgen, mitt haap og min stjerne la oss her gaa til grunne med mitt mesterverk Et mannefall spyttes og blottes i bilder og skrift Saa skjoert og skjoent er mitt Nordland og ned Farvel min venn, blomsterheimen spirer og gror La kvelden naa komme… Erkjennelsens hjertebarn foelg min vise til ende En hoeysang til livet og den gode doed Hoeyreist slipp din boer og vil du som jeg Gaa under
Submitted by Nargaroth — Aug 14, 2026
Den hoeye salutt fra svulmende hjerter “En stjerne paa himmelrik” de stumme erkjennelser “viten om det forgagne og det vi forlater” Ankeret i brystet rikker og raver vigslet Moldjord svelger “En stjerne paa himmelrik” og drukne i tomrom og arr “viten om det forgagne og det vi forlater” Hoeysetet staar tomt vaar avskjed og kjaerlighet “En stjerne paa himmelrik” Ledestjerneloest! “viten om alt forgjengelig og om soevnens forlatelse” Et slektsbilde knuses da Far gaar i graven og blodstraaden tynnes ut… forslites Livsaandens pil skyter naa tvende veier nord eller ned i forbitrede hjerter La soenner naa under eller overgaa naar splid og strid herjer i heimen La dyd og daad doemme til doeden oss av Byssan lull mitt lille liv omfavner kalde doede hender stille og stolt mot din dom Gammeldags taering fredsael doedsmarsj …alt kjoed er saar Hva betyr vel disse ord den syngende appell mot stillheten raar… Paa mitt eget doedsleie kjaere som ei for egen haand skulle klare baere knytt min neve rundt knivens hals ute og nordvendt under sol eller stjerne la der min doedspust med vinden gaa hen og se mannen igjen danse ungdommens vals med jordens hvitkledde terne Lukk oeye med mynt paa det siste leie brenn forkjaelt livgods og naermeste eie Drikk minne og dram rundt ildhjertets renning og minnes med skraal gjennom offerblod og natt synk kne for de vansirede og hardhjertede menn og aldri vaar sirkel forkast og forglem da slektens arr kaller oss hjem! En stjerne paa himmelrik….
Submitted by Nargaroth — Aug 14, 2026