Gravoel
Med ulyda fram ae tar baer nu fraem denne sorgens klage…! Soergelig men sant det e ka ae haer berette vil om di tvende hjertenskjaere som i fjorden satte tell Innji Beiarfjorden finnes is paa mange steda lagt naar skip ei turn over ikkje klarte, tok man beina fatt Men ikkje medt i beksorte natt sku di ei minnes at mang en mann har´n tatt Brudeferd over islagt fjord i doedens kolde favn ei di kunne vite at di nu skulle vander te doedsrigets land Gla sitt reisemaal di skua og snart skipet di forlot men den fare som daem trua visste di ei om Hand i hand di fremad ila over isen i stor hast men mot daem dauen smila, og med ett se isen brast… Brudefaerd over islagt fjord i doedens kolde favn ei di kunne vite at di baegge venta va i doedsrigets favn I sommersol di sverga sin hellige brudepakt i vintermaanens kulde ikledt di bei dauens drakt Ned i fjordens kolde boelga maatte disse elska gaa trappa ned tell doedsriget va det som venta daem nu Trofast ho ham foelgte, ei verdig hustrus bud i hannes favn ho soevna roli daeffoer evig som hannes brud Inn i dauens land di vandra, ho Karoline og han Johan i dauen bei di via Brudefaerd over islagt fjord i doedens kolde favn i Beiarfjordens gap di lot livet end Nord i Norges land I dauens havn, di naadde land…..
Submitted by Nargaroth — Aug 14, 2026
Kald vigsla jord saenka en venn ei grav en sorg et sinne E alt som e igjen… Farvel! Be doedsriget daekk te faest Vi kommer sjoel Helveien Alle som sist Skaal! Vi moetes i Helvete
Submitted by Nargaroth — Aug 14, 2026
Fullblodsmaane mitt blod i maaneskinn Og grusomme sang gammelt doedsritual led me heim I dauens endeloese favn Taake og traer den dystre vei Ae foelg hennes sang fra gravas djup Skingranesse skrik mot en blodraud Maane Tre stjaerna skimtes paa et oedelagt himmelhvaelv fra Liv… mot Doed… tell min Kjaere! I nattens favn ae nu soenk prinsesse da rennaness blod slokka all sorg Aldri meir sommersol over di hoeye fjell ilag ska vi nord og ned vander Tell evig tid Moerketid i livlaust sinn blussa tell liv i kuldas sal Fakkel lys opp stilause trinn veien gjennom dauens dal Vinter. Smaerte. Raedsel. Drap! La kjaerleik betron liksoevnas rike Tell evig tid… Et mareritt igjaennom mitt livs ruina Her natta fortaer livets sol Prinsaesse Mi hjaertesorg over den djupeste avgrunn Prinsaesse La gudan bevitn, ka Haelvete ikke faar ta Prinsaesse Ikke ska dauen engang faa skill oss fra Aldri! La nu to fortapte sjela foreviges i udoedelig kjaerligheit La d likbleike kjoed foerenes igjen I underverdens grusomheita vandra nu to aelskera Hand i hand ned Haelvetes sti Og forbi…
Submitted by Nargaroth — Aug 14, 2026