En hymne til dauden
Fullblodsmaane mitt blod i maaneskinn Og grusomme sang gammelt doedsritual led me heim I dauens endeloese favn Taake og traer den dystre vei Ae foelg hennes sang fra gravas djup Skingranesse skrik mot en blodraud Maane Tre stjaerna skimtes paa et oedelagt himmelhvaelv fra Liv… mot Doed… tell min Kjaere! I nattens favn ae nu soenk prinsesse da rennaness blod slokka all sorg Aldri meir sommersol over di hoeye fjell ilag ska vi nord og ned vander Tell evig tid Moerketid i livlaust sinn blussa tell liv i kuldas sal Fakkel lys opp stilause trinn veien gjennom dauens dal Vinter. Smaerte. Raedsel. Drap! La kjaerleik betron liksoevnas rike Tell evig tid… Et mareritt igjaennom mitt livs ruina Her natta fortaer livets sol Prinsaesse Mi hjaertesorg over den djupeste avgrunn Prinsaesse La gudan bevitn, ka Haelvete ikke faar ta Prinsaesse Ikke ska dauen engang faa skill oss fra Aldri! La nu to fortapte sjela foreviges i udoedelig kjaerligheit La d likbleike kjoed foerenes igjen I underverdens grusomheita vandra nu to aelskera Hand i hand ned Haelvetes sti Og forbi…
Submitted by Nargaroth — Aug 14, 2026