Blodmane
Rød snø rundt og overalt Den blodige månen stiger De udøde blir gjenopplivet overalt Den svarte kirken ringer klokkene Noe ligger på alteret Det svelger sjelen vår i avgrunnen Levende lik går med blodige kors Sydd inn i liv og død Drepte liv, gå uten kjøtt Ser etter seg selv som skriker av sin egen smerte Den siste lykten brant ut av kløften Inntil hele verden druknet i mørket Modige riddere krøp på hendene Druknede menn druknet fra sin egen henrettelse Hodeløse snublet over steiner Men bare den eneste våknet uten tårer og uten smerter Etter å ha tatt et par skritt, var jeg forbløffet over denne skrekken Hva som skjedde i mørket og på høyfjellet Bare der kunne det berøres en lysstråle Som ikke engang er i din egen sjel Å overvinne lidelse og sorg En blodig kriger gikk på et høyt og glatt fjell Rørende, åpnet han den siste veien mot mørket Og verden druknet i endeløs og tyktflytende tjære Åååååå
Submitted by The Void — Aug 14, 2026